Er en behandlingsmetode som brukes ved behandling av ledd med reversibelt (kan gå tilbake) nedsatt bevegelighet.

Framfor alt brukes artikulering ved:

1. Artrogen årsak
2. Etter kirurgiske inngrep
3. Etter gipsbehandling
4. Etter langvarig inaktivitet på grunn av skade osv.
   Artikulering kan også brukes ved:
5. Artroser og pareser for å forsøke å bibeholde den eksisterende bevegeligheten.

Sykdommer med økende forløp, for eksempel MB Bechterew, for å forsinke stivheten.

Smertestillende ved at man minsker belastningen på smertefulle strukturer.

Artikulering betyr passivt utførte translatoriske glidebevegelser ( = parallelt med leddflatene) og distraksjoner
( = traksjoner 90 grader mot leddflaten ) i et ledd.

Den initiale ( første ) bevegelsen i et ledd er alltid translatorisk ( = glir, eksempelvis som en ishockey- puck glir mot isen). Den påfølgende bevegelsen er en kombinasjon av translatorisk og angulær bevegelse.
(= rullende- eller rotasjonsbevegelser, eksempelvis bandyball ). Dette gjelder i friske ledd.

Ved sykdom / skade er det som oftest glidebevegelsene som er blitt hemmet. Dette betyr at det er glidebevegelsene vi arbeider mest med. Dersom den translatoriske bevegelsen fungerer så er også den angulære bevegelsen intakt.